Here’s the names I like – which do you like? Why?

LinAir by Kaien – Linux + Air
Fjord by Mimir – Norwegian (wikipedia)
Rune by Mimir – Norwegian tradition (wikipedia)
Flock by Daniel – We’re all working in a flock / community
Frost by Daniel – Just a nice word
Maroon by Marie – Color. Just a nice word
Ion by Clint – For small machines / netbooks
Aurora by Clint – Just a nice word. Kind of taken (wikipedia)
Swift by capawi – It’s swift
kiwi by capawi – Fruit or Bird. Just a nice word
Ramvi OS by Mattias – Me :)
Owl by dresler – Bird. Just a nice word
Iris by dresler – Eye or flower. Just a nice word
Colibri by McGivrer – Bird. Just a nice word
Troll by Thomas – Norwegian myth (wikipedia)
Urban by mikó – Because netbooks are urban? ;)

Firefox forsvinner nok ikke imorgen, men med tiden kan reven dimme ut.

Hvorfor kan reven dø?

Mozilla, utvikleren av Firefox, har utviklet sitt eget rendringssystem: Gecko, mens Google Chrome bruker WebKit til sin rendring.

Vent, vent vent – rendringssystem?

En nettleser kan deles inn i to deler. Det du ser rundt / på toppen og det som foregår i hovedområdet – altså nettsiden. Det som er rundt siden er ting som: om nettleser støtter Addons, om den har Tabs osv. Det som forgår i hovedområdet, altså nettsiden, er ikke det samme uansett hvilken nettleser du bruker. Det sider ser like ut i alle nettlesere er selvfølgelig målet (og en web-utviklers våte drøm), men slik er det altså ikke. En nettside er skrevet med koder, f.eks overskrift: <h1>Vent, vent vent – rendringssystem?</h1>. De forskjellige nettleserene er uenige om hva denne <h1>-koden og hvordan den skal vises / rendres på skjermen din.

Ok, fortsett

Google Chrome bruker altså et annet åpen kildekode rendringssystem: WebKit. Gecko (Firefox sitt rendringsystem) kan idag konkurrere med WebKit. Men WebKit vil utvikle seg til å bli en standard for nettet som ikke Gecko vil klare å måle seg opp mot. For å finne ut hvorfor, må man se på hvem som står bak WebKit.

At Google er med WebKit-utviklingen kan være nok alene til å danke ut Firefox, men lille Mozilla (utvikleren av Gecko) må ikke bare konkurrere mot store Google. Den største bidragsyteren til WebKit er Apple, som bruker WebKit til Saferi-nettleseren sin på Mac, PC og iPhone, og som om det ikke var nok støtter også Nokia WebKit.

[bloggrevyen]

Hva tror du? Har Mozilla en sjanse mot Google, Apple og Nokia?

Bindingen er ikke brudt, men det skal jeg gjøre nå. Men jeg holder meg nok til Netcom…

[bloggrevyen]

from Jon Ramvi
to kristian.enger@netcom-gsm.no
date Fri, Aug 8, 2008 at 5:18 PM
subject Netcom har opptrådt svært urimelig

Hei Kristian Enger,

det er ikke meningen å trekke inn Netcoms ledelse i en liten refunderingssak,
men etter å ha blitt anklaget for “alvorlig tillitsbrudd og forsøk på svindel” og brudd på Norsk Lov, må noen med autoritet trekkes inn i saken.

Saken

• Jeg bestilte iPhone søndag 27. juli, 12 dager siden, og bandt meg til iConnect i 12 måneder, men jeg har vært kunde i mange år
• Jeg angret på at jeg hadde bundet meg til iConnect og ikke iTalk Small som passet bedre til mitt bruk
• Jeg ringte kundesenteret og spurte om det faktisk var slik at for å binde meg til et annet abonnement måtte jeg:
  • betale ut telefonen hos posten. Den sendes med oppkrav
  • fylle ut angreskjema
  • sende telefonen tilbake
  • få tilbakebetalt pengene
  • bestille ny telefon
  • hente nye telfon igjen
• Kundekonsulenten undersøkte med Moobi og kom fram til løsningen:
  • Jeg hentet ut telefonen, betalte 3290 kr. Det var vanskelig å gjøre noe med prisen nå som den var sendt.
  • Deretter skulle jeg bare ringe tilbake, når jeg hadde telefonen, og bli bundet til iTalk og få tilbake de 1900 kronene – mellomlegget mellom iConnect og iTalk Small.
  • Jeg var noe usikker på om dette kom til å virke, og at når jeg tok telefonen i bruk, så hadde jeg ikke noen angrerett. Men kundekonsulenten beroliget meg med at jeg bare skulle si til han/hun jeg snakket med at det som skulle gjøre sto i Memo.

• Jeg utebetalte telfonen på Posten, ringte inn, sa det lå i Memo, konsulenten ordnet opp. For sikkerhetsskyld spurte jeg om han nå også tok kontakt med Moobi om tilbakebetalingen av pengene. Det var allerede sendt en faks med kontonummeret mitt, sa han, men han skulle sende den igjen.
• Noen dager senere sendte jeg en epost til Mooby og spurte om når jeg kunne vente pengene (se nederste epost). Så, i dag, kom mailen hvor jeg ble angklaget for å bryte Norsk Lov og forsøke å svindle dere. Dette er ikke holdbar oppførsel og åpenbart helt ubetinget!

Det har helt klart skjedd et tillitsbrudd her, men da ikke av meg! Jeg finner meg ikke i å bli behandlet som en kriminell av en bedrift jeg bruker over 10 000 kr på i året!
Jeg krever med dette at dette kommer i orden og jeg har får tilbake beløpet jeg er blitt lovet: Altså at jeg betaler det jeg skal for å bli bundet til iTalk Small. Jeg krever videre at jeg slipper å ha et kundeforhold med dere som nærmest truer med søksmål mot meg og krever at bindingen brytes umidelbart uten gebyr.

Hilsen
Jon Ramvi

Tror du jeg får svar? Tror du jeg får tilbake mellomlegget? Tror du de finner seg i å bryte bindingen uten kontrakt?

[bloggrevyen]

Og nå har jeg kjøpt toalettblokk / dosåpe – refill. Uten å ville det. Designeren har valgt 5 tekststørrelser. Jif, Vårfrisk, NYHET, TOALETTBLOKK, “Ny og friskere duft” og sist og minst REFILL. Jeg gikk selvfølgelig rett i refill-fellen. Klarer ikke jeg å handle har jeg ingen tro på at besteforeldrene mine klarer det.

Nå som jeg har blogget om dette føler jeg at jeg har tatt et oppgjør med designere og butikksjefer i Norge og forventer forbedring!

[bloggrevyen]

I dag ringte 05050 (Netcom). Damen i andre enden lurte på hvilket abonnement hos Telenor jeg skulle ha. Jeg var selvfølgelig kjempeskeptisk til samtalen, men tenkte at det kanskje lå et tilbud i slutten av samtalen ettersom jeg hadde fått det av Telenor da jeg gikk over til Netcom for noen år siden. Hun opplyste om at hun hadde fakturaen min foran seg og kunne se at jeg ringte mye til Netcom-kunder (hun hadde ikke peiling på hvor mye jeg ringte til Netcom-kunder så det var løgn), så hvis jeg la til tilleggstjenesten Venner, kunne jeg spare mye. Venner er en tilleggstjeneste som lar deg ringe gratis til alle Netcom-kunder for 29 kr måneden. Ikke nok med at jeg ville spare på å legge til Venner, men hun ville plutselig gi meg 500 kr. Uten å binde meg. De kunne se at jeg var en god kunde og ville gi meg 500 kr for å ikke miste meg. Dette er åpenbart bare tull siden jeg har vært i Australia det siste halvåret og hatt et forbruk på 0 kr måneden. Men jeg endte altså opp med å takke ja. Da satte hun meg rett over til Telenor som jeg fortalte at jeg ville avslutte overførselen.

Jeg vet ikke helt om hvem som helst som har Netcom kan (late som?) de vil endre operatør og få 500 kr, men det kan altså se slik ut. Gøy om noen forsøker det og gir tilbakemelding her!

[bloggrevyen]

*OPPDATERING* Nå har mamma lagt ut oldeforeldrene mine. Tjenesten er forresten ikke gratis. Det koster ganske mye å være medlem, men du får 14 dager gratis. Jeg har ingen planer om å begynne å betale.

*OPPDATERING II*

Jeg har hatt mange søvnløse netter hvor jeg har tenkt på om jeg vil putte filmene inn her på bloggen (embedded) eller linke til dem på youtube. Siden avspilleren bare har fullskjerm-funksjon på youtube.com og bloggen blir ganske så treg av å hive inn flere filmer her, har jeg kommet fram til at jeg vil linke til dem. Så da er det bare å sette igang!

• Søndag av Daniel Bjur (2007)
  Se filmen her
  “Eksamens filmen min fra første året på fjernsyns og multimediaproduksjon ved UiS. Våren 2007.”
  
• Leveransen av Rune Bratthammer (2007)
  Se filmen her
  “Min eksamensfilm fra første året på utdanningen for Fjernsyns- og Multimedieproduksjon. I Stavangers kriminelle underverden går det et rykte om en bag med verdisaker som skal fraktes gjennom byen. Se rulletekst for medvirkende og musikk brukt.”
  • Tabbeklipp
    Se her
    “Mye kan gå galt under en filminnspilling, så jeg har like så godt laget en fin samling tabbeklipp som følger trofast med på dvden av Leveransen.“
• Super Plasma 300X-101 av PieceProduction (2007)
  Se filmen her
  “En oppgave vi gjorde på vårparten 2007 på studiet vårt på UiS. Alle gruppene fikk utdelt det samme manuset om en mann som slet med å komme over en dame. Det var lov med litt omskriving av manuset, så lenge essensen ble beholdt. Vi pushet grensen, og byttet ut dame med TV. Det er mange deler av denne filmen som har en forholdsvis lav kvalitet, men vi lar oss underholde litt, og legger den dermed ut likevel.“
• Hong Kong Action Thriller av Masters of Sarcasm (2005)
  Se filmen her
• Run Jonny, Run! av Masters of Sarcasm (2004)
  Se filmen her
  

• Jeg trodde jeg ville få betraktelig bedre batteritid. Den er, etter det jeg kan se, litt bedre, men jeg har ikke vondt i hodet (fra å hoppe i taket – for det gjorde jeg ikke over batteritiden.)
• Jeg trodde OS X ville starte raskere, men der var jeg jo helt på jordet.

Men det er ikke for å syte over dette at jeg fikk lyst til å skrive dette. Grunnen er at skal jeg gjøre den lette oppgaven å flytte noen filer fra en mappe til en annen. Fra mappe 1 til mappe 2 om du vil.

Mappe 2 har noen mapper og noen filer også vil jeg inkludere filene og mappene fra mappe 1 i mappe 2. Jeg dro over og ble spurt om jeg ville overskrive eller ikke. Valgte jeg ikke, ble ingenting gjort. Valgte jeg overskriv, slettet den innholdet i mappe 2 og la innholdet i mappe 1 over. Og det jeg reagerer på er at OS X-utviklerene har brukt de siste årene på å lage coverflow-mappevisning (hva er det? En kjempeteit idè..) istedenfor å kunne flytter filer.
Jeg blir arg!

Snakkes hjemme!

PS: Daniel, les mellom linjene

Snakkes hjemme!

PS: Daniel, les mellom linjene

Hvordan er det å handle dagligvarer i Australia

Vår lokale dagligvarebutikk er Woolworths (vanskelig å si). Som i Norge er det vanlig å forkorte med i-ending. Vi gjør det ikke så mye i Norge, men jeg husker at alle på barneskolen het Eppi, Oli osv. Her gjør de det på alt. Woolies er dagligvarebutikken. Frokost er breaky. Brisbane er brissie og australier er aussie. Men uansett, woolies:

Dagiligvarebutikker minner litt om dagligvarebutikker i USA. De selger masse store ting her. Chipsposer på størrelse med Marie og årsrasjoner med Cola. Brød og kaker som ikke er ferskt lengre blir solgt ved inngangen for under en dollar. Vi kjøpte brødene våre der i begynnelsen, men de begynte å muggle etter et par dager, og det var ikke gøy så nå spanderer vi på oss fullprisbrød.

Vi har begynt å handle mer eller mindre det samme hver gang nå. Mmm, rutiner… Osten her er som i usa, ferdigoppskjært i tykke skiver og smaker litt rart. Kjøper vi light ost minner den litt mer om den norske. Av og til klarer ikke Marie mer utenlandsk ost og kjøper seg en Jarlsberg.

Vi har sluttet å lage middag i det siste. De første ukene var vi flinke til å ha middag hver dag. Alltid pasta… Nå bare spiser vi når vi er sulten. Men i dag, på selveste nyttårsaften skal vi på Wagamama (nuddelresturant).

Handlebilder
Julebilder

Her om dagen tok sjefen med IT-avdelingen på pub etter det ukentlige møtet, som en juleavslutning. Vi ble alle takket og fikk lunsj og kinobilletter. Ikke så lett å jobbe beruset etterpå, så istedenfor hadde jeg det litt gøy på kontoret med et nettklipp:

Hvis du ikke så klippet, kan jeg informere om at det du ville ha sett var en scene som ikke ble tatt med i Michael Moors nye film Sicko. I filmen (som jeg ikke har sett) kritiserer han helsetilbudet i USA og sier at det er betraktelig bedre i Canada Frankrike og Storbritannia. Men sannheten er at Norge er landet med det klart beste helsetilbudet, men han tok ikke med scenen fordi det ville gjøre dokumentaren urealistisk. Så nå sender vi mail fram og tilbake og konkurrerer: Norge vs Australia. De er veldig dårlige på å finne fordeler med sitt eget land og vet selvfølgelig ingenting om Norge, så jeg må hjelpe dem litt.

Det som er spennende er at det virker som at få vet hva som kommer fra Samveldet (the English commonwealth: Land som en gang har vært styrt av England, som Australia, Sri Lanka og Sør-Afrika.) Scones, Cricket, Bowls, Sausage roll, Fish n chips osv. kommer selvfølgelig alle fra England, men her tror de jeg har bodd under en stein når jeg sier at jeg ikke har smakt sausage roll før.

På lørdag hadde jobben min juledag. Det vanlige i Australia er visst ikke julebord, men ting og tang fra tidlig på morgningen.

Stemningsrapport lørdag 8. desember 15:57

Det er varmt. Sommeren har plutselig kommet. Det er 28 grader i skyggen og veldig fuktig. Vi sitter på, noe vi vil kalle en kafe, men som kaller seg selv for en dining bar bistro. Rett ved siden av er en butikk som heter Juice. De selger juice fra fersk frukt, så det er er en frisk fruktlukt i området. Denne kafeen ligger i south bank, som er den laguneaktigeparken. Her er det marked i helgene. Så det er masse liv og live-musikk. Mange går rundt å spiser på maiskolber. Jeg tror jeg skal ha meg en etterpå (nei, det ble det ikke noe av.) Vi har kjøpt oss en Asahi hver: «Japans No.1 Beer» «Super dry». Den kostet 7$, altså 33 kr. Det er en dyr øl.

Nye bilder

1. Her velger de i mye større grad person enn parti, som i USA. Det er to reelle kandidater, også som i USA. Det står mellom konservative John Howard, som er president nå, og har vært det de siste 11 årene, og arbeiderpartiets Kevin Rudd. Howard er selvfølgelig konservativ og ekkel, men Rudd virker litt slesk han og. Kandidatene har veldig klare skiller. I Norge prøver alle sider å late som de skal gjøre alt, mens her har Howard helt klart redusert vanlige arbeidere sine rettigheter og er mot alt som heter streik og fagorganisasjoner. Han har heller ingen planer om å ratifisere Kyoto-avtalen.
2. Sittende statsminister velger og annonserer valgdato. Jeg tror valgdatoen må annonseres minst en måned før fordi Howard annonserte valgdatoen 24. november den 24. oktober. Fram til 24. oktober visste australsk befolkning bare at det ble valg en eller annen gang i år…
3. Det er ufattelig mye reklame på radio og tv. Alle reklamene angriper motstanderen og sier lite eller ingenting om egen politikk. “Howard vil bare fortsette å gjør hverdagen drit” “Med Rudd blir det streiker hver dag og landet stopper opp”. Hvis du ser eller hører på en hvilken som helst tv- eller radio-kanal i en time blir du utsatt for rundt 12 reklamer i timen.
4. Det er lite snakk om politikk. Det er også lite snakk om ideologi. Det virker som det de egentlig stemmer på er om de liker Howards Workchoices program eller ikke.
5. Det er ulovlig å ikke stemme i Australia. Slik har det vært siden begynnelsen av 1900-tallet. Stemmer du ikke får du mellom 20 og 70 dollar i bot (100 og 350 kroner). Dette gjelder både nasjonalt- og statsvalg og noen kommunevalg. Dette gjør at valgoppslutningen er ca. 95% hvor 5% er blanke stemmer.

Ellers i livet har jeg mistet lommeboken min. Jeg satt oppslukt i tortureringen av Winston i 1984 og lommeboken må ha glidd ut av den glatte dressbukselommen. Akkurat når jeg reagerte på at vekten på venstre lår var alt for liten og at lommeboken ikke var tilstedeværende, så jeg bussen kjøre videre. Og der var den borte vekk…

1. Marie fikk hele 112 av 120 poeng på engelsktesten (trengte 90), det er svimlende bra!
2. Jon fikk 103 poeng
3. Marie er kommet inn på International Studies ved University of Sydney
   (Jon venter fortsatt på svar)

Marie har kulturell utveksling med en kollega og leser for tiden en australsk bok. Han leser bl.a. Sult og Markens Grøde. Og jeg har fått 1984 av Marie – takk! Den leser jeg på bussen til og fra jobb. Den er veldig spennende og underholdende, men opplevelsen ble litt ødelagt av et forord av en pompøs drittsekk som heter Ben Pimlott.
Min analyse av situasjonen og personen er at han var en kjempefan av George Orwell. Det fikk ham til å studere litteratur. Han fikk seg rett og slett en doktorgrad i litteratur. Så ble han tilbudt å skrive forordet til Modern Classics sin utgivelse av boka. Han grep selvfølgelig sjansen, men kom fram til at han kunne bli større enn Orwell om han skrev nedsettende om boka. Ikke nok med at han remser opp hva som er dårlig med boka, men han skriver et sammendrag av hele historien – i forordet! Med sin doktorgrad i litteratur kunne han selvfølgelig ikke synke ned på menneskelige nivå i språk og for hver absurde setningssyntaks og hvert sjeldne ord, ble jeg mer og mer forbannet på denne pompøse drittsekken,
men nå har jeg fått sagt min mening om Pimlott på den store veven, så nå føles alt mye bedre.

Sist tirsdag var det The Melbourne Cup – The Race That Stops the Nation her. I Melbourne er det en offisiell fridag. Men alle i landet tar visst pause fra det de holder på med mens det ca. fem minutter lange racet finner sted. På jobben min var det fest. Vi kunne vedde på hestene (ja, det er altså et heste race og nei, jeg vant ikke noe) og spise og drikke gratis mat og drikke.
Bilder på Flickr

Vet ikke hvordan det er i Stavanger, men her er det kortere mellom dagene hvor temperaturmåleren passerer 30. Julepynten begynner også å komme på plass rundt omkring i byen.

På jobb har jeg nå fått meg kontorstol, 512 mb ram og bedre skjerm. Hurra! Marie hadde fri på fredag og jeg fikk fri, så vi tok en dagstur (til) til Gold Coast. Jeg er litt solbrent på tross av 30 i solfaktor. Marie er bare gylden brun.

Søknadene til Universitetet i Sydney er sendt inn (en dag over fristen). Så nå venter vi i spenning på resultatene på TOEFL-testene og svarene på søknadene.

Vi har vært på museum. Det var visst helt gratis. Det er vi positive til.

Også anbefaler jeg selvfølgelig alle å ta en titt på Ida De Rosa sin blogg ;)

I morgen er første gang vi skal ut og oppleve Australia! Vi skal ned til Surfers Paradise, Gold Coast og blir til søndag. Det blir sikkert kjempetopp! Det er planen hvertfall.. Vi skal ikke på Water -, Sea -, Movie eller noen annen World denne gangen. Bare sol og strand – mmm…

Været ser bra ut!

Det kommer verken ut nye bilder eller filmer mens internett fortsatt er treigt. Buhu!

På anbefaling fra min tante Maria, tok vi kontakt med ANSA, som arrangerte en quiz. Det var hyggelig med litt norsk kultur og noen glass øl.
Universitetene her nede følger kalenderåret, så vi ser på mulighetene for å studere til våren. For å søke må vi ta en engelsktest. Den tok vi på lørdag. Vi trenger 90 av 120 poeng. Resultatene kommer om to til tre uker – det blir spennende! Marie vil ta Internasjonale Studier og jeg vil ta Computer Science and Technology. Søknadsfristen er om under 10 dager, så vi får se om det går.
Det var tante Maria sin idé å sjekke mulighetene for å studere også og ikke minst var det hennes anbefaling som gjorde at vi valgte Brisbane.
Takk tante!

Første helgen i oktober skulle jeg donere blod til røde kors. Snille Marie ble med og holdt meg i hånden. Da vi kom bort, ble jeg spurt av resepsjonisten om jeg hadde med legitimasjon. Jeg viste førerkortet og hun sprang avgårde for å sjekke om det var gyldig. Det var gyldig, så da var det bare å fylle ut et hav med papirer. Etter dette var gjort måtte vi vente en god stud (selv om jeg hadde avtalt tid). Så ble navnet mitt ropt opp – skummelt! Jeg måtte inn på et lite rom for å ha en konfidensiell samtale. Veldig viktig at den var konfidensiell. Marie fikk ikke være med. Litt rart siden det forsovet er opp til meg hvem jeg vil holde hva konfidensielt for, men men. Intervjueren, som helt klart var en regel- og kontrollfrik, ville ikke godkjenne førerkortet mitt som legitimasjon. Jeg fikk åpne bankkonto med det, men bidra med blod, fikk jeg altså ikke.

Nerdedel!
Ubuntu Linux er kommet ut i ny versjon. Det nye er at enda mer (alt?) fungerer bare du plugger det i, stilige effekter som lett overgår Windows Vista og Mac er aktivert som standard, batteritiden er utvidet og codec-er er installert automatisk når de trengs (det betyr at alt av musikk og film bare virker.)

Er du en av de heldige jeg har installert dette for (mamma, Svein, Marianne, Daniel) anbefaler jeg dere å oppgradere.

Andre anbefaler jeg å prøve det ut. Last ned cden, brenn den og start opp maskinen med cden i. Da er du inne i Ubuntu uten å ha forandret systemet ditt på noen måte. Start på nytt og ta ut CDen så er du tilbake i Windows.

Vi sov til rundt 3 pm i dag. Eller jeg hvertfall… Marie ble oppringt i ti-tiden av en mann som ville gi henne en jobb. Det var visst fint om hun kunne komme ned om en time. Hun kom seg ned og fikk seg sin n-te jobb; en restaurant på Queen St Mall. På nåværende tidspunkt har hun fire jobber. Tre forresten. Hun ringte akkurat en og sluttet. Hun skal jobbe på den nye(ste) jobben i morgen. Det blir det spennende å høre om :)

Her om dagen spurte jeg i resepsjonen hvor trappene var. De må vel ha trapper – hva om det brenner? Det var jo tilogmed trapper i World Trade Center med alle sine 110 etasjer. De syntes visst de var et rart spørsmål. Men ja, det var visst en branntrapp, som bare skulle brukes når det brant. Så jeg trodde min plan om å ta trappene opp til leiligheten falt i grus.
Men så vi traff den ene resepsjonisten i heisen da vi kom tilbake. Han viste gladelig hvor trappene var. Det var ikke lovlig å bruke dem, men hvem skulle vel merke det?, sa han. Så de trappene har jeg tatt et par ganger. Det er betraktelig vanskeligere å gå opp enn ned…

Det kommer selvfølgelig en nerdedel også i dag. Klarer ikke holde meg.
Australia har problemer med bredden på bredbåndet deres på grunn av det er dyrt / vanskelig eller noe å legge kabler til “øya”. Derfor har alle internettleverandører en nedlastningsgrense. Da vi kom til leiligheten var denne på 400 mb (det samme som å se vg.no 400 ganger eller laste ned en halv film) i måneden. Nå er linja oppgradert til 12 000 mb i måneden med 20 mbit hastighet. Den grensen nådde vi visst lett etter to uker… Så nå surfer vi rundt i en hastighet tilsvarende ISDN.
På grunn av denne bredbåndsgrensen har vi begynt å leie filmer. Det er egentlig granske greit! Med DVD er jo bl.a. kvaliteten bedre og du har mulighet for diverse teksting. Forskjellen på å leie film her og i Norge er at det aldri er så langt til nærmeste utleiested og at prisen er halvvert. Da er det nesten slik at det er greit å følge loven :) Så har de et slikt et “leveling”-system som du finner i RPG-spill som World of Warcraft. Vi får bare låne to nye filmer og 1 gammel om gangen, men når vi har lånt ti filmer, får vi låne flere. Hurra!

Nye bilder

Det første og viktigste jeg vil fortelle er at nå kan du se hvilken musikk vi har hørt på den siste uka i sidebaren her på bloggen. Wow! Nå hører jeg på det nye Radiohead-albumet In Rainbows. Når albumet ble lagt ut for salg på nettet, kunne du velge selv hvor mye du ville betale. Det var en artig pris! Albumet er å finne på www.inrainbows.com.
Der var teknologi / nerdedelen ferdig.

Marie sin forrige jobb på The Coffee Club var ikke så bra. Den var rett og slett ikke bra i det hele tatt. Hvor er Gerd Liv når du trenger henne? Så der sluttet hun. Hurra!
Derfor har hun letet etter ny jobb den siste uka. Det tar aldri lange tiden før tilbudene står i kø for Marie. Så i går, i dag og i morgen gjør hun ikke annet enn å dra fra jobbintervju til jobbintervju og prøvejobbing til prøvejobbing. Butikken føler de prøver henne ut, men det blir mer eller mindre til at Marie er den som prøver ut jobben og kan velge den hun synes er kjekkest. Heldiggrisen.

Selv har jeg fått meg jobb hos et eiendoms-inviteringsfirma. Der har jeg jobbet i litt over en halv måned. Jeg driver selvfølgelig å datanerder. Egentlig ble jeg ansatt som datagodkjenner, men nå driver jeg mest med utvikling. Det er dessverre ikke så sosialt. Så jeg sitter som regel og holder kjeft i 8 timer. Men pengene renner inn.

Åja, også har vi fått oss plass å bo! Der vi var på visning, i 22. etasje i en skyskraper i hovedgata, der bor vi sammen med et brasaliansk par. Da jeg kom hjem fra jobb i dag, hoppet Marie og jeg i boblebadet med en øl. Det var deilig. Det er også basseng, sauna og treningsrom.

Marie har lagt ut bilder på Facebook ;)

Her skal det bli flere oppdateringer, bilder og filmer. Nå har vi skjerpet oss :)

Se filmen

og med det — har vi plass å bo!
Et gift par, på noe og tyve år, leier ut et rom i leiligheten sin, i enden av Queen Street. Paret er fra Brasil. Han er en tannlege, men studerer for å få være tannlege her også, mens kona studerer og jobber med akupunktur.
Leiligheten ligger altså i 22. etasje med utsikt mot øst. Utsikten er fin å se på fra balkongen. Stjernehimmelen var fantastisk fra 5. etasje (hvor boblebadet, bassenget og saunaen lå). Vi har eget rom og bad, men deler stue og kjøkken med det hyggelige paret.
Herligheten skal de bare ha 2700 kr for (per person per måned)!

Flytter inn i morgen.
Vi er rett og slett svært fornøyde.

Det interaktive kartet er oppdatert

Jeg ble oppringt for en halvtime siden av den dame som ville ha meg på jobbintervju, til en midlertidig stilling, i morgen tidlig. Det blir spennende!

I dag skal vi på to visninger og flytter kanskje inn til Chris. Den ene visningen er et stykke unna i et “studenthus”. Det blir oss og fem andre (tror jeg). Vi får se hvordan det ser ut.. Etterpå skal vi på en visning hos et annet par. Akkurat nå søker vi på alt. Så får vi heller flytte ut om det er forferdelig eller om vi finner noe bedre etterhvert, men vi må få oss en fast plass å bo snart hvertfall.

Her om dagen sto det en politibetjent på hvert gatehjørne i et av Brisbanes travleste kryss. En mann stod og fikk en bot når vi passerte. Vi forstod ikke helt hva dette var, men da vi så at en mann ble vinket over av politimannen etter han hadde krysset veien på rød mann, forstod vi kjapt hvorfor. Dette syntes jeg var så spennende å se på, at vi bare måtte sette oss ned på Starbucks rett ved og følge med. Person etter person passerte veien på rød mann og fikk 30$ (150 kr) i bot. Kjempespennende! Men jeg vet ikke helt hva jeg synes om det.
I norsk lov er det hvertfall slik at om du bryter en lov du ikke visste eksisterte, så er du ikke skyldig. Det skal selvfølgelig mye til at du ikke vet at en lov eksisterer, men samtidig så er det nå slik at vi kanskje ser på rød mann som en sovende lov. Så lenge du ikke hindrer trafikken og det er klart, er det vel bare trafikk-flyt at den ledige tiden brukes? Når en person ser at det står en politimann på andre siden i oransje refleksvest, men likevel passerer veien, så vil jeg si du har et godt argument for at du ikke visste at det var ulovlig.

Vi har vært på visninger bortimot daglig den siste uka. Håper på hvertfall ett positivt svar til uka. På tirsdag eller noe sånt flytter vi midlertidig inn til skiftslederen til Marie, Chris. Der bor vi til vi har fått leilighet eller til han selv flytter, om to uker.

Nye bilder

Film

Men uansett; vi var – skulle på visning i går.
Marie ringte til en David-fyr på lørdag og spurte om de hadde noen leiligheter for to. Det hadde han! “Det er bare å komme på visning i morgen klokka 5pm.”
Vi var på vei. Vi kom oss helt fram til Fortitude Vally – en 2,5 km lang gåtur. Vi finner fram til blokken, går inn og snakker med mannen i resepsjonen. Han tror ikke det er noe ledig. Vi blir bedt om å ringe sjefen Harry. Harry har såvidt dekning, men får gjennom det samme som resepsjonisten. Vi ringer så tilbake til David-fyren:
“Ja, hei, nå står vi her for visning -” “Ja?” “Vi spurte i går om vi kunne komme på visning og nå er vi her” “Men hva er spørsmålet?” “Hva skjer nå?” “Hva skjer nå??” “Ja, altså, skal vi treffe deg, skal vi se en leilighet, eller – hva skjer?” “Er resepsjonen åpen?” “Ja, de sier det ikke er noe ledig” “Da er det tydeligvis ikke noe ledig. Vi har vanligvis ledige leiligheter” “Jaha ja?” “Ja, dere kan legge igjen navn og depositum i resepsjonen hvis dere vil ha leilighet kjappest mulig”

Ja, værsågod – ta pengene våre! Helt på jordet! Treffer dere en David fra Australia noen gang, — se ondt på han! Veldig ondt…

NYE BILDER

NY FILM

Fint? Ja!

Det grønne beltet jeg har brukt på alt av bukser og shorts siden grunnkurs, falt plutselig av. Kjempetrist. Så da var det ut på beltetur! Hvor kjøper du billige, greie belter? Jo, H&M, men det finnes visst ikke her. Det kan også være vi må skaffe oss vår egen seng i leiligheten vi finner. Men det er ikke noe problem! Det er bare å ta en tur på IKE – nei, det har de visst heller ikke og i går ble vi lei pasta, så vi bestemte oss for å ta en meksikansk gryte, men pokker – de har ikke Toro heller!

Nå er Marie på jobb. Hun har jobbet fredag, søndag, i går og i dag. Det er jobbejenta si det! Lange er skiftene også. I dag jobber hun med sjefssjefen. Han skal visst evaluere arbeidet hennes og vurdere om hun får flere skift. Det vedder jeg på at hun gjør – skiftslederne liker henne kjempegodt. Kanskje litt for godt. Alt dette fikk jeg vite da jeg passerte jobben hennes på vei på visning i dag morges. Rommet var et hotelliknende rom 25m fra jobben til Marie – altså midt i sentrum. Det er ingen revolusjon, men det er billig (3000 pr/pers i mnd), koselig og i 13. etasje med store, fine vinduer.

Hvordan de overlever uten IKEA, H&M og Toro her, har jeg ikke peiling på, men vi skal finne utav det!

Det interaktive kartet er blitt plassert på siden og er oppdatert og
jeg har lagt ut nye bilder

Film

Lunsjen vår hadde vi i den botaniske hagen i sentrum

Vi har dessuten gjort en litt merkelig observasjon de siste dagene: Her er det ingen som vasker hendene etter at de har vært på do. Kjempe ekkelt. Men det må sies å være det eneste foreløpige minuset ved å ha flyttet til Australia. Utenom dette er alt tipp-topp! :)

Bilder

Bilder: (det er de samme bildene)

• Flickr
• Facebook

Det var en lang reise. Veldig lang. Vi startet fredag 04:25 og sluttet lørdag 23:00. Skulle egentlig vært framme før åtte, men flyet fra København til Amsterdam ble innstilt, så vi måtte få en helt ny reiserute. Denne ruta tok turen innom Bangkok og Sydney istedenfor Singapore. Reisen har gjort at vi har fått en litt rar døgnrytme. I går la vi oss klokka 7-8 og vi sto opp 12 timer senere. Får prøve å holde oss litt lengre oppe i dag.

Vi (jeg) håpte veldig på at det var internett på hostellet. Det er det også, men det er noen Windows-maskiner som koster 6$ i timen. Det blir for dumt. Så nå sitter vi på the State Library. Marie sitter og ser tomt ut i luften (stakkar) mens jeg oppdaterer omverdenen om hva som skjer.

Queen Street Mall er hovedgaten og et stort utendørs kjøpesenter. Her har vi funnet en butikk som har falt helt i vår (les: Maries) smak. Det er en juice & smoothie-butikk som presser sammen de mest fantastiske drikker.

Her i Queen St fant vi også en Vodafone-butikk. Jeg gikk til anskaffelse av et snedig abonnement (har ikke peiling på hva nummeret mitt er), men for Marie var det dessverre vanskeligere. Hennes telefon virker ikke, så hun må få seg ny mobil eller — vi vet egentlig ikke helt enda. Vodafone var hvertfall veldig uinteressert i å ha henne som kunde.

Og – neida, vi har ikke hatt noen krangel :)